Mølna på Auster Nesland

Lofotens eneste gjenværende vannmølle, eller mølna som den alltid ble betegna som, finnes på gården hos Edvard Olsen på Auster Nesland. Det finnes ingen dokumentasjon på når den ble bygget, men vi kan med sikkerhet slå fast at det er før 1900. I Lofotboka -82 forteller Bergljot Olsen, Edvard Olsens mor, at mølna var gammel og grå da hun kom til Auster Nesland i 1919, og i hennes tid ble den aldri brukt. Men ungene brukte den som dokkestue.

Den første bosettinga på gården tok til i 1858, og i løpet av de første 20 åra utviklet stedet seg til et fiskevær med fulle rorbuer vinterstid. Det har nok aldri vært dyrket korn på gården, så kornet som ble malt ble sikker innkjøpt sørfra, kanskje også mottatt i bytte for tørrfisk.Men kvernhuset ble merket av tidens tann, og rundt 1980 var forfallet kommet langt.

Da er det at noe begynner å skje. I samarbeid med hovedutvalgt for kultur i Flakstad går eieren i gang med arbeidet for bevaring av gården. Fylkeskonservator og riksantikvar kommer på befaring, og i 1982 er restaureringsarbeidet på mølna i full gang. Huset blir satt i stand og ny torv kommer på taket. Kvernkallen, vasshjulet som driver verket, får nye skovler og blir montert på plass under gulvet. Det lages ny vassrenne som fører vatnet fram til skovlene. Og begge møllesteinene er intakte, ingen stygge hakk i kantene der, nei. Steinene justeres, og tretrakta som kornet blir tømt opp i får igjen sin plass over hullet i møllesteinene. Mølna er klar til å settes i gang. Men noe mangler fremdeles – kornet! Et par sekker korn skaffes til veie, den øverste møllesteinen snurrer rundt, og melet drysser atter ned i  sekken.

For ildsjelene hadde drømmen gått i oppfyllelse, mølna var igjen i drift. De første årene sto døra åpen slik at en hver kunne bøye hodet under den lave inngangsdøra, stige inn og beskue underverket. Dessverre ble denne slitasjen for stor, og i dag slipper du bare inn sammen med eierne. Etter snart 25 år begynner atter vedlikeholdet å melde seg, og kvernkallen har ikke vært i gang på mange år. La oss håpe at noen fortsatt vil ta vare på dette unike kulturminnet i Lofoten. (01.08.06)