Hilsen fra 78° nord

Flakstadfjerdingene Olav Johan Johnsen og Hans Eirik Trodal har havnet helt oppe på 78° nord, eller nærmere bestemt Svalbard og Longyearbyen, hvor de begge arbeider som drosjesjåfører. Her forteller de litt om livet på Spitsbergen.

Først kan vi komme med noen fakta om Svalbard. Svalbard er en øygruppe mellom 74°–81° N og 10°–35° Ø, og har et samlet areal på ca. 63 000 km², hvorav ca. 60 % er dekket av isbreer. De mest kjente øyene er nok Hopen, Bjørnøya og Spitsbergen, hvor Longyearbyen ligger. Svalbard har norsk overherredømme, regulert med Svalbardtraktaten av 1920. Det største lokalsamfunnet er Longyearbyen som også er norsk administrasjonssenter, med litt over 2000 registrerte innbyggere. Flertallet av de som bor her er norsk, men samtidig er det et internasjonalt samfunn med innslag av nesten 40 nasjonaliteter. Andre større bosetninger er Ny-Ålesund som er et norsk internasjonalt forskningssenter med ca. 40 innbyggere, samt Barentsburg som er et russisk gruvesamfunn med ca. 500 innbyggere. Har også mindre fangst- og forskningsstasjoner, samt Sveagruva, som drives av SNSK (Store Norske Spitsbergen Kullkompani), her bor ingen fast, kun pendling. Det finnes ca. 50 km vei i og rundt Longyearbyen, hvor én går til Gruve 7 som forsyner kull til Energiverket som produserer elektrisitet til oss, og er den andre gruven til SNSK som er i drift. Ingen av bosetningene har veiforbindelse med hverandre, slik at transport mellom dem skjer via båt, snøscooter/beltebil og luftveien. Svalbard har 3 hovednæringer, kullgruvedrift, turisme og forsking/utdanning, og Longyearbyen har fått sitt navn fra amerikaneren John Munroe Longyear i 1906, som grunnla bosetningen.

Olav Johan med satellittstasjonen Svalsat i bakgrunnen.

Hvordan havnet vi så her oppe? Det startet med at Hans Eirik i januar ble tipset av en jobbkollega om at faren som er daglig leder i Svalbard Maxi Taxi AS trengte sjåfører, og han trengte ikke lang betenkningstid. 3. februar landet han i Longyearbyen, klar for en ny og spennende jobb ikke så veldig langt unna Nordpolen. Olav Johan ble tipset om at det var behov for enda en sjåfør, og startet med en gang å ta minibusslappen, og kom opp snaue 2 mnd etter, i april. Før han kom, opplevde Hans Eirik blant annet åpningen av Svalbard globale frøhvelv i februar, som ble svært godt dekket av internasjonal presse som CNN, ABC, NBC, Fox News osv., som kalte det dommedagshvelvet. Hvelvet lagrer mange tusen sorter frø som kan brukes i tilfelle noen sorter skulle bli utryddet av f.eks. krig eller andre større globale katastrofer, her er blant annet mange sorter ris. Hvelvet ligger godt beskyttet inne i fjellveggen, og skal være sikkert mot alle salgs typer katastrofer og er atomsikkert. Det ble godt testet like før åpningen, da et jordskjelv rammet Svalbard. Senteret til skjelvet var ikke langt unna Longyearbyen, og det skal være et av de kraftigste skjelvene registrert i Norge i moderne tid. Hans Eirik kan bekrefte at det rystet godt, da han våknet av ristingen midt på natten.

Hans Eirik på scootertur rett utenfor Longyearbyen.

Svalbard har turisme som en av hovednæringene, og  det er 2 ”turistsesonger”, scooter- og båtsesongen. Fra februar til ca. midten av mai når snøen forsvinner, er det scooterturer som er det store, og fra juni til utpå høsten er det båtturer som turistene deltar på, men det finnes mye annet å ta seg til også, hundesledetur, gruvebesøk, guidede turer osv. Vi kjører mange turister til og fra aktivitetene, og har en bilpark fra stasjonsvogner til minibusser. I april kommer midnattssolen og er oppe til i august, og det er da også lyst døgnet rundt. I mørketiden når det nesten ikke er dagslys, er det lite aktivitet her, også for oss, men det jobbes av turistnæringen som i Lofoten for å få til helårsturisme. Mørketiden er nok også med på at det er stor fraflytting som vi ser tendenser til hjemme, mange er sesongarbeidere og må melde flytting for å få Svalbardskatt som for tiden er fast på 15,8 %. Dette medfører at på 3 år er ca. halvparten av befolkningen skiftet ut, men i motsetning til hjemme kommer det så mange opp igjen, slik at befolkningen her øker hele tiden, og det bygges stadig nye hus. Pga. permafrosten her oppe står alle hus på stolper, og varmvann/kloakk fraktes i rør som ligger over bakken. Det er få eneboliger, men mange store hus med enten mange hybler, som arbeidsgivere tilbyr sine ansatte som kommer opp, for med de fleste jobber her følger det også et sted å bo. De som er mer fastboende enn andre bor i hus med større leiligheter. Samfunnet her er veldig åpent og imøtekommende, her tas alle i mot med åpne armer, uansett tro eller hudfarge, og det er nok særdeles viktig i mørketiden, som kan være tung for noen. Både Hans Eirik og Olav Johan har planlagt å være her til neste sommer, men vi har møtt mange som bare skulle være her noen få måneder som oss, men som har blitt fastboende, så hvem vet ...

17. mai-feiring med flagg på scooteren.

Det er ikke det varmeste stedet på jorden, snittemperaturen nå om sommeren er vel ca. 10 grader. Så til vinteren får vi bare finne frem ullundertøyet, temperaturen ligger i lengre perioder på minus 20–30 grader, og med en sur vind, blir det svært kaldt. Pga. flyfrakt er en del varer ganske mye dyrere her enn på fastlandet, mens usunne ting som røyk, alkohol, godter o.l. er ganske billig. Et godt eksempel i lokalbutikken er at en 20 pakke med røyk koster 15 kr, mens 1 l skummet melk koster over 20 kr. Samtidig er det ikke moms her, slik at klær, TV og lignende er billigere, og vi kan handle momsfritt i nettbutikker eller få tilbake momsen på varer kjøpt på fastlandet så lenge man er registrert i bostedsregistret her.

Isbjørnskiltet – et vanlig syn på Svalbard.

Vi er jo i isbjørnens rike, men har foreløpig ikke sett noen bamser. Kanskje like så greit siden vi stort sett har vært i områder med folk, isbjørnen liker ikke folk og vi liker ikke et overraskende møte med isbjørnen. Vi håper heller å få sett en isbjørn på betryggende avstand under en organisert tur en gang om vi får tid, og lover å komme tilbake med bilder da. Ellers har vi sett en del rev og sel, samt mye reinsdyr som er ganske tam og lusker rundt hushjørnene, men kommer man for nær tar de bena fatt. Ellers er det bare å ringe 79 02 13 05 om du er på Svalbard og trenger taxi, og kanskje er det en flakstadfjerding som svarer ...

Hilsen Olav Johan og Hans Eirik