Lensmannsetaten i Flakstad

og Moskenes fra 1715

(31.12.08) Lensmann er tittelen for lederen av politiet i lensmannsdistrikter, med tradisjoner tilbake til 1270-årene. For nøyaktig et år siden ble siste rest av lensmannskontoret i Flakstad nedlagt, og Jens Arne Gjertsen har tatt for seg lensmannshistorien tilbake så langt det har latt seg gjøre å finne kilder.

Av Jens Arne Gjertsen

Den såkalte "øvrigheten" har i lange tider vært gjenstand for stor oppmerksomhet fra den allmenne kvinne og mann. Etter hvert som tidene skiftet, og lensmennene likeså, har hver enkelt av øvrighetens menn på forskjellig vis satt spor etter seg. Disse "lovlydige" herrer hersket med uinnskrenket makt over folk og fe, og hadde i henfarne tider en streng justis, særlig over fattigfolk. Det var jo disse det ble mest ille for, når lensmannen kom for å ta pant i det lille de eide. Og kanskje "den lille mann" hadde størst respekt for embetsmakta. Men av og til ble det jo vist et rimelig hensyn, avhengig av hvilken person som bekledde disse stillingene.

De små anekdotene som kommer frem etter hvert som lovens menn blir nevnt, er slikt som huskes om den enkelte, og som fortelles, gjerne med en viss skadefryd, enten historien er sann eller ikke.

De første øvrighetspersoner i lensmannsstilling som vi kjenner til var:

Baltzer Bjørnsen            1715 -1733
Bjørn Baltzersen            1734 -1751 (sikkert sønn av forannevnte)
Anders Pedersen           1752 -1759
Anders Pedersens enke 1760 - 1761
Jens Gjertsen Holst        1762 -1764
Hans Gregersøn             1765 -1766
David Palmersen            1767 - 1772
Michel Henricssøn          1773 - 1791

I 1792 ble Bjørn Ursin Andersen ansatt i vårt distrikt. Han er registrert i folketellingen i 1801 som bonde og lensmann, var født i 1752, og gift med Margrete Jonsdatter Falk. De hadde hus på Ramberg, og i tillegg til sitt embete drev Andersen også et gårdsbruk. Ekteparet hadde tre barn, og leide to drenger og en tjenestepike.

Dessuten hadde lensmannen i 1801 to delingventer i sin varetekt: en enke på 61 år, og hennes sønn på 19 år.

De sistnevnte satt i kasjotten for ett eller annet "brottsverk". Lensmann Andersen forlot Flakstad i 1802, og etter ham fungerte følgende embetsmenn i lensmannsstillingen.

Tosten Iversen                 1802 - 1818

Christopher Christensen   1818 -1821

Johan Brygman               1821 - 1829

Michael Beier                  1829 – 1841

Sjurgården slik den står i dag. Dett var en gang en storgård på Fredvang, og har huset både

lensmann Carl Bentsen og vært skolestue.

Videre fra årene 1841 og utover er dessverre kunnskapen om hvem som bekledde lensmannsstillingene mangelfulle. Vi må helt fram til 1865 for å finne lensmann Carl Bentzen, f. i 1830. Bentzen var fra Skien, og var gift to ganger; først med Anna Stabell fra Molde. I 1875 ble han så gift med Elise fra Kristiansund, som da var tjue år. Lennsmannssetet var i Sjurgården på Fredvang.

Carl Bentzen hadde det ettermæle at han var en hardhendt øvrighetsperson som gikk hardt fram mot fattigfolk når de ikke kunne betale skyld og skatt. Selv drev han gården og jorda, slik at han i 1875 er notert for to hester, en okse, ti kyr, fire kalver, femti sauer og to griser.

Lensmann Nils Andreas Arentsen overtok embete i 1880. Kjøpte "Klippenberg" på Ramberg hos Benjamin Lorentsen i 1883 for den nette sum av 1.600 kroner i følge skjøtet. Arentsen og en sønn omkom på havet i embetes medfør i 1895. Lensmann Martin Wiik overtok stillingen etter Arentsen, og leide "Klippenberg" av enkefruen til 1920.

Martin Wiik var med og stiftet Flakstad Sparebank i 1916, og var også med i styret til 1920. Da det russiske skipet "Suvaroff” strandet på Skarvholmen, var Wiik med for å opprettholde orden. Mannskapet ble berget, men lasta var utsatt for "rov og ran”. Vraket ble slept inn på Haugbukta, og lå der til det rusta bort.

Det kan også nevnes at Benjamin Lorentsen flyttet tilbake til Ramberg, og kjøpte "Klippenberg" tilbake for 4.000 kroner.

Videre fra 1920 til 1928 fungerte M. N. Mentzoni, og ble etterfulgt av Lauritz Hansen 1928 – 1944. Hansen hadde stor gård i Skjelfjord, og lensmannskontoret var selvsagt også der.

Etter frigjøringen i 1945 ble Knut Rørtveit konstituert som lensmann, og innehadde stillingen fram til 1949. Han bodde på Lundgård like sør for Ramberg.

Deretter kom Lauritz Hansen tilbake som lensmann, og fungerte fram til 1954 hvor han gikk av og flyttet til Hemnesberget. En av hans betjenter, Torleif Torbjørnsen ble så konstituert som lensmann fram til 1956.

Lensmenn ble ofte valgt inn i kommunestyrene. Her er kommunestyret i Flakstad 1960. Bakerst f.v.: Herlof Jørgensen, Bernhard Dahl, Arvid Kirkesæther, Hugo Gjertsen, Øystein Krogtoft, Odd Johan Johansen (formannskapssekretær), Alfred Johnsen, Hans Abrahamsen og Bjørn Nygård.

Foran: Knut Rørtveit (konst.lensmann 1945-1949), Anne Margrethe Langaas, Richard Sandnes, Asbjørn Aune (lensmann 1956-1977) og Egil Walle.

Lensmann Asbjørn Aune kom til Ramberg i 1955. Han var fra Bindal, og var gift med Liv Dahlsvåg, fra Tjøtta. Aune var spesielt opptatt av skogplanting, og sto for beplanting av smågran (sitka) omkring lensmannnsgården som han oppførte på Ramberg. Han oppdaget etter hvert at haren også likte de nyplantede grantrærne, og ble en ivrig jeger som stadig var på jakt etter den forhatte gnageren. Da dette ble kjent, var det noen som ville få til litt skøy. En død, frossen hare ble satt opp mot en av granbuskene, og ble observert og skutt på sent på kvelden. Men om sikten var dårlig vites ikke. Haglspruten gikk i hvert fall inn i husveggen hos naboen. Asbjørn Aune fikk stillingen som lensmann i Vågan i 1977, og flyttet til Svolvær hvor han tjenestegjorde fram til han gikk av med pensjon.

I 1977 ble Gunnar (Hansen) Ringkjøb tilsatt som lensmann i Flakstad og Moskenes. Han er gift med Liv Hennie f. Pedersen, og hadde vært betjent ved kontoret rundt 20 år. Han hadde stillingen fram til 1984, og etterfulgte da Asbjørn Aune som lensmann i Vågan og flyttet dit.

Etter ham var lensmann Ole Gustav Årnes tilsatt i ett år.

Bjørnar Aune, forøvrig sønn av Asbjørn Aune, fungerte i stillingen fra 1986 til 1990 hvoretter han flyttet til Alstadhaug.

Fra 1990 ble så lensmann Asbjørn Sjølie tilsatt i distriktet, en stilling han hadde til lensmannskontoret på Ramberg ble innlemmet i det nye Vest-Lofoten lensmannsdistrikt den 30.06.2001. Lensmannen fikk da kontorsted på Leknes, og kontoret på Ramberg ble nærmest et servicekontor med en fast kontorstilling og ellers betjent etter behov fra Leknes.

31. desember 2007 var imidlertid også denne ordningen slutt, og kontoret på Ramberg ble avviklet. En lensmannsepoke i Flakstad og Moskenes var definitivt over.