Nå tennes tusen neonlys

(01.12.08) Strømsparing, krise i økonomien – eller utslag av Kristin Halvorsens ytring om fortsatt kjøpepress – her er noen betraktninger om den stadig voksende jungelen av lysende juledekorasjoner.

Vi er inne i desember, tiden for familie, gaver, mat, tradisjoner – og lys. Fryktelig mange lys.

Jeg snakker ikke om stearinlys, som er meget koselig og, hvis de behandles riktig, sjelden forårsaker noe verre enn sotflekker i tak og på gardiner. Jeg snakker heller ikke om juletrelys eller adventsstaker og -stjerner, selv om det å ha en i hvert vindu i huset kan være å overdrive julestemningen en smule. Nei, jeg snakker om utendørs julelys som det for en tid tilbake ble populært å henge i trær, busker og kratt. Hadde de enda holdt seg der. Men de siste årene har julelysene krøpet opp på gjerder, husvegger og tak, og til og med opp i flaggstenger. Der henger de og blafrer i nordvesten mens de lyser opp tilværelsen til tilfeldig forbipasserende, og eierne skåler i gløgg og er strålende fornøyd med innsatsen.

Jeg har generelt ikke noe imot nye trender, bare jeg selv kan velge hvilke jeg vil delta i. Det kan jeg ikke når det gjelder julelys. Når naboer på alle kanter disker opp med neonlys langs hele taket, blinkende nisser oppetter veggene og grønne lyslenker som svinger seg rundt flaggstanga, slipper jeg ikke unna. Uansett hvor jeg snur meg, er det julelys. I vinduer og vinduskarmer, langs møner og gelendre, på piper og dører, overalt blinker og lyser det i rødt, gult, grønt og blått. Og det blir flere og flere for hver ny første desember.

I år er den ensomme adventsstjernen i vinduet mitt omringet av julelys på alle kanter. Det begynte nokså forsiktig første søndag i advent med noen adventsstaker i vinduer rundt omkring, men så ballet det på seg, og nå ser det hele ut til å utvikle seg til en krig mellom naboene om hvem som har klart å få med seg flest lyslenker fra Europris. Jeg går bare og venter på å få se naboen henge etter det ene beinet i en lyslenke ned fra taket etter å ha forsøkt å feste en blinkende nissefar med reinsdyr i pipa, slik det alltid skjer i amerikanske julekomedier. Men i amerikanske julekomedier innser hovedpersonen til slutt at jula ikke handler om å ha mest pynt, før hele familien setter seg til bords og spiser kalkun. Jeg er redd naboene mine ikke er i besittelse av slik selvinnsikt. Det lover i alle fall ikke godt så langt.

Til alle dere som tror at jo flere julelys dere har, jo bedre blir julen: Dere er blitt lurt. Røde og grønne neonlys i spiraler rundt altangelendret gir ikke julestemning. Blinkende nisser og snømenn på pipa er ikke pent. Å overgå naboen i antall julelys gjør ikke at ribbesvoren blir sprø. Det eneste dere oppnår er hoderysting fra folk som meg, samt en skyhøy strømregning. Jeg krysser fingrene og håper på bedre tider neste år. I mellomtiden trekker jeg for gardinene.

Mitt juleønske: Bøtelegging av folk med dårlig smak. I alle fall i desember.

Hilde