Symbolsk overrekkelse av nybassen: fra venstre: Barbara og Paul Reichlin-Moser samt Hansjürg Leutert.

Kurer bringer kontrabass fra Sveits til Flakstad

Tekst: Jürg Leutert

For øyeblikket holder kontrabassen til i et fiolinbyggeratelier i nærheten av Zürich - nærmere bestemt hos fiolinbygger Reichlin i bygda Samstagern, ved den bittelille innsjøen med navn "Hüttnersee". Fra dette stedet har allerede mange strykeinstrumenter funnet veien til Lofoten.

Gjennom min oppvekst i samme bygda kjenner jeg ekteparet Barbara og Paul Reichlin-Moser gjennom mange år. I de siste årene ble kontakten tettere igjen gjennom min "omskolering" fra tangent- til strykeinstrumenter. Jeg kan rådføre meg når som helst med disse meget kompetente og hyggelige menneskene. Jeg får alltid hjelp. Ekteparet har kunder fra hele verden - og da mener jeg ikke bare fiolinlærere fra Nord-Norge - da er det snakk om musikere som spiller i de store konsertsalene. Jeg anser det som et stort privilegium at jeg og strykemiljøet i Flakstad får støtte fra Barbara og Paul. 

Og nå er kontrabassen altså klargjort til reisen: Flakstad strykeorkester har i mange år planlagt kjøp av kontrabass i 1/2 størrelse for å kunne tilby undervisning på hele strykeinstrumentfamilien. Nå er vi (nesten) i mål: Instrumentet er kjøpt og betalt, men står fortsatt i Sveits og venter på transporten gjennom Europa. Heldigvis har vi kontakt med en erfaren mann på dette område. Hansjürg Leutert har i løpet av de siste årene fraktet minst tre fioliner, en bratsj og en cello fra Sveits til Ramberg. Hvis noe slikt fantes, så hadde han sikkert kommet til å bestå svenneprøven med denne transporten. Det er ikke noe småtteri å plassere en bass i de nyeste og mest moderne togene. Det er ikke tatt hensyn til en stor og sårbar trekasse som er utelukkende fylt med luft. Det er vel mest tenkt på folk med en bærbar pc og en mobiltelefon som har plass i hattehyllen eller bokselommen. Og kontrabassen sier ikke ifra når skituristene nærmer seg truende og slenger utstyret over han. Transportøren må følge med hele tiden. Et øyeblikks søvn kan gjøre bassen til noen verdiløse trefliser som er velegnet til opptenning i peisen. 

For å komme tilbake til overskriften: Det ser ut som om kontrabassen etter hvert kjenner våren og trekker med fuglene nordover. I den stille uken tar faren min toget og hurtigruta for å levere dette lenge omtalte musikkinstrument. Ulrik gleder seg allerede til å få kontakt med bassen, og skal få undervisning i kontrabasspill etter påsken. 

Flakstad strykeorkester håper med dette at det nye instrumentet vil kunne øke gleden i samspill og egenøving hos alle orkestermedlemmene. Kontrabassen danner som kjent fundamentet i strykefamilien, og skal selvfølgelig i mange år fremover stå som et godt synlig og ikke minst hørbart landemerke på Vest-Lofotens strykehimmel. (08.02.07)