I sju somre har Sigrid Solhaug guidet turister rundt i Flakstad kirke.

Medisinstudier og kirkeguiding

Sigrid Solhaug fra Ramberg har bodd i slummen i Nairobi, tilbrakt et halvt år i Spania, vært på toppen av Kilimanjaro og dissekert avdøde menns kjønnsorganer, men hva hun egentlig vil bli når hun blir stor, er hun neimen ikke sikker på.

Flakstadnytt treffer Sigrid i Flakstad kirke, hvor hun har sommerjobb som guide. Det er syvende sommeren hun jobber her, så informasjonen om kirka er godt innprentet. Turistene som stikker innom får velge mellom guiding på tre språk, norsk, engelsk eller tysk, og hadde det bare kommet noen spanjoler på besøk, skulle Sigrid forsøkt seg på spansk også. – Det er i grunnen franskmennene som får dårligst service, for jeg kan ikke et ord fransk, smiler hun.

De siste fire årene har Sigrid studert medisin i Tromsø. Det var ikke et brennende ønske om å redde menneskeheten fra en ny pest, og heller ikke en spesiell interesse for kroppens bestanddeler som gjorde at avgjørelsen falt på medisin. – Det var så mye jeg hadde lyst til å studere, og alt virket like interessant, forklarer hun. – Jeg valgte medisin pga. alle mulighetene som finnes etter endt utdannelse, både når det gjelder innenfor legeyrket, forskning, utenlandsopphold, spesialisering o.l. Dessuten liker jeg å jobbe med mennesker, og da jeg i tillegg kjente noen som studerte medisin i Tromsø og anbefalte studiet, var valget i grunnen greit.

I høst skal Sigrid til Hammerfest og Honningsvåg for å ha praksis, både på sykehus og på legekontor. – Det er litt skummelt, vedgår hun. – Det blir en stor forandring fra forelesninger på universitetet, men jeg gleder meg. På slutten av praksistiden skal hun ta imot egne pasienter og utføre undersøkelser på egenhånd. Hun håper praksisperioden kan gi svar på hvilket felt hun vil satse videre på.

Et tysk par kommer ruslende opp midtgangen, og Sigrid spretter opp og begynner å fortelle om altertavlen på flytende tysk. Ekteparet lar seg begeistre, og Sigrid må stille opp på fotografering før de forlater kirken igjen. – Kirketysken min er nok bedre enn hverdagstysken, innrømmer hun. Det skulle da også bare mangle, når man har sagt det samme flere hundre ganger hver sommer i sju år.

Etter det uunngåelige spørsmålet om hun kommer til å vende tilbake til Flakstad etter endt utdannelse, blir Sigrid stille i noen sekunder – unormalt stille til henne å være. – Jeg vet ikke, svarer hun ærlig. – Jeg synes det er veldig godt å komme hjem på ferie, men det er nok vanskelig å få jobb her med min utdanning. Jeg vet jo ennå ikke hva jeg skal bli, og det kunne også vært gøy å jobbe utenlands en stund. Hvem vet, smiler hun, kanskje jeg om ti år fortsatt sitter her i kirka og guider turister? (07.07.06)