Slik ser flåtene (eller kurvene) ut som vi ser mest av her ute i storhavet.

Umenneskelige forhold for

fiskerne i Vietnam

Av Finn Soløy - Publisert 14.07.08

Jeg jobber nå i Sør Kina Havet, mellom Vietnam og Filippinene. Vi jobber for en Vietnamesisk klient og har følgelig base i Vung Tau, en liten småby med en million innbyggere rett utenfor Ho Chi Min City. Møtet med Vietnam var forventningsfullt, for jeg hadde hørt at dette var så flott et land. Forventningene har ikke innfridd.

Det som er moderne er skikkelig flott, men det er så utrulig stor forskjell nytt og gammelt. Det gamle med fattige mennesker er som et gufs fra fortiden og vekker sterke følelser. Jeg tror jeg fikk oppleve ting som vanlige turister er forskånet fra å oppleve, uten at jeg skal gå for mye i detalj.

Imidlertid er det en historie jeg vil fortelle siden Flakstad er en fiskerikommune. Da vi var ferdig importert til Vietnam, så bar det rett ut for å jobbe. På tur ut om kvelden, fra kysten og ut til ca 60 nautiske mil fra land, observerte vi svært mange små flåter med en mann på. Nå har vi to tolker ombord for å være i stand til å kommunisere med fiskere og andre, så jeg tok et intervju med disse om hva disse flåtene var for noe. Virkeligheten var nedslående. Dette er en form for fiskeri som vi i gammel tid i Norge kalte for Doryfiske, bare at her brukte de bambusflåter på 1,5–2 m². Et motordrevet fiskefartøy kunne ha opp til 30 slike flåter med seg ut. De sjøsatte med jevne mellomrom disse flåtene, plasserte en mann ombord med en kurv til fisken og et snøre til fiske. Der var ikke årer, motor, kompass eller noen form for kommunikasjonsmiddel. Ikke en gang en radarreflektor. De hadde kun en liten flaggermus (oljelampe) til å signalisere med om noen kom for nær i mørkna. De ligger selvfølgelig ikke for anker, for her er fra 1.500m – 4.500m dypt.

Våre tolker kunne fortelle meg at det daglig var manko når disse flåtene skulle samles inn, og etter kraftig monsunvær er det ikke noe uvanlig at moderfartøyet kommer tomhendt inn til havn. Dette er sterke inntrykk å ta med videre. Hvorfor i all verden er det vi stadig klager på alt mulig?

Vi har nå doblet vaktholdet fra solnedgang til soloppgang! Om det er noen der hjemme som ikke tror på denne ”skipperskrønen”, så har jeg all forståelse for det!

Northern Explorer den, 1. July 2008.

Hilsen Finn Soløy