Ivan Myklebust fra Skjelfjord jobber på Stiftelsen Polaria i Tromsø som akvarist, dvs. dyretrener og kunnskapsformidler med hovedvekt på nordområdene.

Sjøpattedyr og fisk rømmer fra seismikkskytingen

(14.06.08) Ivan Myklebust fra Skjelfjord jobber på Stiftelsen Polaria i Tromsø som akvarist, dvs. dyretrener og kunnskapsformidler med hovedvekt på nordområdene. Også han har sterke meninger om seismikkskytingen, spesielt når det gjelder innvirkningen på fisk og havpattedyr.

– Tenkte jeg skulle komme med noen kommentarer på Tor Myklebusts innlegg fra Mexicogulfen. Jeg følger jo debatten angående seismikkskytingen hjemme i Lofoten via internett og aviser, og har derfor noen meninger angående temaet.

Når delfinene samler seg rundt båten under skytingen har dette en logisk forklaring som jeg skal prøve å gi ett lett forståelig eksempel på. Når selve skuddet på seismikkskytingen skjer, blir det sendt ut lydbølger og trykkbølger som blir oppfattet av pattedyr og fisk som måtte være i nærheten (i dette tilfellet innenfor et relativt stort område). Disse pattedyrene har følere eller sanseorganer som er av en slik følsomhet at vi vanskelig kan forstå det.

Ta storkobben som jeg jobber med som eksempel. Hvis jeg stikker en høytrykksspyler ned i vannet registrerer bartene (værhårene) deres så mye vibrasjon og trykk i vannet at de hopper på land eller rømmer fra stedet. Tenk på hva situasjonen rundt seismikkskyting ville gjøre med disse dyrene. Værhårene på en vanlig katt inneholder 200 nerveceller og disse er meget følsomme. Værhårene på storkobben inneholder 1300 nerveceller, så kan man jo tenke seg til resten. En storkobbe kan med sin samling værhår spore opp fisk som har vært et gitt sted i vannet 5 min. tilbake i tid. Det er både imponerende og ekstremt følsomt. Hvordan vil da denne arten reagere på seismikkskytingen?

Når det gjelder delfiner og flygefisk er nok forklaringen på Tors opplevelser meget lett å forklare. Delfiner er noen av de mest intelligente dyr på vår klode. Selve skytingen og de påfølgende hendelser som lydbølger, bevegelse og trykkbølger blir sendt bort og ut fra båten som er selve sentrum for senariet. Alle vet at det er stille i sentrum av stormen, derfor søker disse dyrene seg nærmest mulig båten for å slippe de verste situasjonene som ville gjort mest skade. ”Hold din fiende nærmest” -prinsippet brukes her. Vi som mennesker er vel intelligente – uintelligente, men vi skjønner at hvis vi står foran en høyttaler med ubehagelig høy lyd som gjør vondt så har vi to alternativer. Nummer 1: Vi kan velge å trekke oss bort. Nummer 2: Vi kan stille oss bak høytaleren slik at lyden spys ut i motsatt retning. Det er akkurat det samme delfinene gjør. Når det påpekes at flygefisken hopper over kanonene i mørket mens skytingen pågår, så er dette utelukkende for å unnslippe fiender. Det er kun da flygefisken forlater sitt rette element. Dette betyr at flygefisken blir skremt av skytingen. I tilegg er nok lydtrykket lettere over vannet enn i vannet, så det kan hende at den går over vannet under skytingen for å unngå ubehageligheter eller skader. Det er jo noe å tenke på for alle som synes oljeindustrien er så bra og for de som synes det motsatte. Personlig er jeg i mot alt av skyting i sårbare områder. Oljeindustrien har ødelagt fine havområder før. Nordsjøen for eksempel, er bare et spøkelseshavområde i forhold til tidligere tider. Jeg er enig med Tor Myklebust i at det må forskes videre på alternativer til drivstoff, problemet er bare at Tor og andre som er ansatt av oljeindustrien har en arbeidsgiver som motarbeider dette på det sterkeste. Oljeindustrien tenker bare på penger – punktum!

Tromsø 11.06.2008 Ivan Myklebust