Saga er plassert midt i skuret med et sagblad på hver side.

Den gamle saga i Nusfjord

Av: Ole Johansen

Foto: Marie Myklebust

(15.05.09) I 1857 kom Hans Grøn Dahl til Ekornøra i Botnan ved Namsenelva, en naturperle og et gammelt sagbrukssted, for å kjøpe tømmer som skulle sages og brukes til bygningsmaterialer i Nusfjord.

Han var heldig og traff en mann som hadde sag og eide skog i dette området. De inngikk et kompaniskap, og Hans Grøn kjøpte eiendommen “Ekornen” for 250 spesidaler hvorpå saga var plassert. Etter seks års drift kjøpte Hans Grøn også saga og i tillegg eiendommen “Vetterhus” for 170 spesidaler og oppløste kompaniskapet. Dermed ble han eier av saga og ganske store skogområder. Han leide folk om vinteren til å kjøre tømmeret frem til saga, og brukte vår og forsommeren til å sage opp tømmeret, mens det var god vannføring i Namsen til drift av saga.

De store sagbladene ble drevet av ei brei reim.

Materialene ble fraktet nordover som returlast med jektene “Oriana”, “Karoline” og “Uroa” som hadde vært i Bergen med tørrfisk og andre fiskeprodukter.

Etter at saga hadde vært i drift i over 60 år, ble det besluttet å flytte den til Nusfjord. Alt utstyret som ble brukt til driften, vannrenne ca. 200 m, skovelhjul og akslinger, var nå så slitt at det ville bli en stor kostnad og få dette i stand. Hans Grøn regnet med at saga kunne drives med strøm fra eget kraftverk som var bygd i Nusfjord i 1908.

I 1923 ble saga ved Namsen elva demontert, og flyttet til Nusfjord, og i 1925 ble saga montert der.  Men det var for lite strøm til å drive saga. Kraftverket leverte ikke nok, bare 15 kwh. Det ble da anskaffet en bensindrevet motor som fungerte helt til det nye kraftverket i Pollen, ble ferdig i 1948. Det produserte ca. 70-80 kwh strøm. Det viste det seg å være drivkraft nok.

Fra 1925 og helt frem til i 1943 var to vante mann fra Ekornøra i Nusfjord hver sommer og driftet saga. Senere ble det folk fra “verret” som lærte seg å bruke saga. Dette var den første og eneste tømmersag med så grov dimensjon i Lofoten. Selve saghuset var 6 ganger 20 meter.

 Tømmeret ble tatt inn til saga gjennom dørene som vendte ut mot fjæra der tømmeret ble landet.

Det første tømmeret som ble saget i Nusfjord var materialene til “Morhuset” som ble oppført i 1926 og tatt i bruk i 1927. Saga var i drift i alle år, frem til syttitallet.

Hvert år ble det transportert ca. 100 tylfter tømmer til Nusfjord som så ble saget i forskjellige dimensjoner alt etter hva de skulle brukes til. Det var en anselig mengde materialer som gikk med til bygging av kaier, buer, naust, brygger og hjellbruk. Saga var i drift i familien Dahls eie i over hundre år. Siste tømmeret som ble saget med “Nusfjordsaga,” var materialene som Erling jr. Johansen på Ramberg bygde huset sitt av – tømmer som var felt i Skjomen under anleggsperioden ved utbygging av vassdragene i Skjomen i 1971-1972.

Etter denne tid ble utbygging og reparasjoner i Nusfjord gjort av trykkimpregnerte materialer som har lengre varighet. Dermed er saga i Nusfjord en “sagablott”.

Slik kan turistene beskue saga slik den framstår i dag.