I høst har 8.klasse laget en film om hvordan hverdagen arter seg hos en vanlig ungdom fra Flakstad. Her hadde vi gjort opptak fra skoledagen og ettermiddagstid. Vi filmet skiturer, tungeskjæring, besøk av venner, instrumentaløvelser og opptredener.

Filmen ble redigert, en elev leste kommentarer, og deretter ble den tekstet. Språket er på engelsk. Hver elev i klassen laget seg en profil som ble satt i et album. Dette for at da vi kom til skolen i Galachipa kunne elevene der se hvem som var deres e-mailvenn.

Noen av elevene i 8. klasse på Ramberg skole

Gjennom Vennskap nord sør har vi fått midler til innkjøp av datautstyr til skolen i Galachipa. Vi har fått kjøpt inn 6 bærbare pc`er, projektor, web kamera og et videokamera. Nå ønsker vi å få sendt noen lærere fra Galachipa Secondary High School på datakurs, slik at de deretter kan undervise elevene i bruk og ved hjelp av data.

Jabbar - en av våre samarbeidslærere

På skolen i Galachipa hadde vi datakurs med de elevene som er i vennskapsgruppa vår. Det første vi måtte gjøre var å vise elevene hvordan man slår på en datamaskin. Men disse ungene var meget lærevillige, og før vi reiste derfra kunne de sende mail til elevene på Ramberg.

Fra datarommet på skolen i Galachipa

Mens vi var der kontaktet vi klassen vår her hjemme via skype, og det var fantastisk å se hvordan ungene på hver side av jordkloden pratet og lo med hverandre. Filmen vi hadde laget ble fremvist på skolen i Galachipa, og også her var det interessant å se at elevene lo av de samme hendelsene.

I utgangspunktet ønsket vi også å gjennomføre en fotballskole for jenter mens vi var der. Dette viste seg å ikke være så lett, for jenter står lengre ned på rangstigen enn gutter. Det er faktisk bare 6 år siden det ble lov for jenter å drive med utvalgt sport i Bangladesh. Og som 2 kvinnelige lærere var det utenkelig å kunne ha fotballtrening med gutter.

Resultatet ble derfor at våre to menn i reisefølget, Knut Ivar Johansen og Kurt Atle Hansen, måtte avholde en fotballkamp. Dette er forresten en annen historie, da ingen av dem er utdannet pedagoger eller har en noe særlig sportslig forhistorie…

Vi ble også kjent med en ung jente som heter Resma. Hun er 20 år og går på videregående skole. På frivillig basis hadde hun startet ettermiddagsskole for 25 elever i 5. klassetrinn. Disse elevene får undervisning 2-3 timer 3 dager i uken. Elevene hennes bor i et meget fattig område av byen, og ville ikke hatt mulighet for skolegang dersom Resma ikke hadde gjort dette. Vi fikk lov å lage en dokumentar om henne, og som betaling for dette har vi gitt henne et datakurs som kostet ca 350 n.kr.

Elevene i Galachipa forstår nok kanskje bedre enn elever i Norge hvor viktig skolegang og utdannelse er for å komme seg videre i livet. Og det var ikke alle barn der som fikk lov å gå på skole av forskjellige grunner, som f.eks at foreldrene mente de var viktig arbeidskraft for familien. Vi som er født og oppvokst i Norge har vunnet i lotto!

Dette er vår personlige mening etter å ha gjennomført en slik studietur. Og etter å ha sett slik fattigdom på nært hold, setter det livet vårt her i landet i et annet perspektiv. Vi skal være de første til å innrømme at det er deilig å vokse opp i et fritt og fredelig samfunn, med tilgang på alle fasiliteter en måtte ønske seg. Vi vet bare ikke å sette nok pris på det.

Med hilsen
Renate og Vivian
Foto: Knut Ivar Johansen