Prost Ann-Helen Fjeldstad Jusnes er fortsatt flakstadfjerding

Førstkommende søndag skal Ann-Helen Fjeldstad Jusnes ha sin avskjedsgudstjeneste som sokneprest i Flakstad. Den 25. november innsettes hun som prost i Lofoten, og skal lede prestetjenesten i Den norske kirke i Lofoten. Bispedømmerådet har fritatt henne for boplikten i presteboligen i Svolvær, så både hun og familien blir fortsatt boende på Ramberg. Prostekontoret er fremdeles i Svolvær, men jobben skal skjøttes både fra dette kontoret og fra hjemmekontor. Ann-Helen har sendt oss flakstadfjerdinger noen avskjedsord som sokneprest og ordfører, men presiserer likevel at også hun fortsatt er flakstadfjerding.

"Ja, så er de 2 årene som ordfører over. Det var litt vemodig å gi fra seg ordførerklubba til Stein Iversen i forrige ukes kommunestyremøte, men i motsetning til andre ordførere som må slutte var jo min avgang både villet og planlagt.

Det har vært 2 krevende, men spennende år som ordfører i Flakstad. Jeg sitter igjen med en stolthet over alle de positive menneskene som arbeider i kommunen, i barnehagene, i skolene, på institusjonene, i helsesktoren og i administrasjonen. Kommuneansatte blir ofte kritisert, og mange lurer på hva de virkelig jobber med. Mitt inntrykk er at dette er folk som er opptatt av at det skal være bra å bo i kommunen vår, og at de prøver å gjøre jobben sin på best mulig måte for å oppnå dette. Samtidig er det slik i alle jobbene i kommunal sektor at det er svært mange reformer og forskrifter som pålegges fra statlig og fylkeskommunalt hold, og som vi vanlige mennesker ikke alltid skjønner at de må følges. Det er viktig at vi som borgere av samfunnet er kritisk til byråkratiet, men jeg tror det er svært vesentlig at vi vet hvem det er vi skal kritisere. Svært sjelden er det den som sitter på kontoret eller den som kommer med medisinene.

Flakstad er en kommune som består av flere bygder, alle med sine særtrekk og historier. Noe av det vanskelige i politikken er å gjøre alle til lags. Det er bare ikke mulig. Som politiker har du ikke bare ansvaret for at en sak i en bygd finner sin løsning, du må se på kommunen under ett, hvordan vi kan bruke midlene til beste for helheten, hvordan vi kan bruke de økonomiske ressursene slik at vi får mest mulig ut av dem. Det kan noen ganger bli upopulære avgjørelser. Jeg er svært imponert over mye av det kulturelle arbeidet som foregår rundt om i kommunen. På Fredvang har idrettslaget gjort en kjempeinnsats i forhold til turløyper og uteareal, på Napp har vi både skytterlaget og et særs aktivt skolemiljø som gjøre mye for å skape trivsel på stedet.

I Sund er bygdelaget stadig ute med invitasjoner til ulike arrangement, og private aktører har nå fått til en flott småbåthavn. På Ramberg har nettopp revygjengen i ungdomslaget gitt oss en flott forestilling. Ikke minst betyr idrettslagene og musikkaktiviteten i kommunen mye. Her stiller mange voksne opp år etter år for å gjøre en innsats.

 Alt dette er ryggraden i et godt samfunn. Ikke bare skaper dette engasjementet trivsel og hygge, det gir også opplevelse av samhold, av stolthet og tilhørighet. Det er viktig for en kommune.

Vi står overfor mange utfordringer i samfunnet vårt, den viktigste er kanskje hvordan fiskeriene utvikler seg, og hvordan vi skal legge til rette for både å drive fiske på tradisjonelt vis, men samtidig tenke fremover på nye muligheter. Jeg er overbevist om at fiske fortsatt vil være bærebjelken i vårt næringsliv, selv om vi har mange muligheter også innen turisme og reiseliv. Turistbedriftene melder om økt aktivitet i sommer. Noe skyldes kanskje det gode været, men jeg tror mer at det gode arbeidet som gjøres i hele Lofoten for å markedsføre øygruppen bærer frukter. Også i Flakstad har vi hatt interessante personer utenfra som ønsker å investere i turisme hos oss. Dette skaper bestandig diskusjoner og det kan skape konflikter. Det er etter mitt syn viktig at reiseliv og kommune setter seg ned sammen og diskuterer veien videre: Hvilken turisme vil vi ha i Flakstad, og hva må vi gjøre for å komme dit. I denne sammenheng blir det svært spennende å se om vår søknad om å bli verdensarvkandidat vinner frem.

Sammen med hele utkant-Norge har vi en stor felles utfordring: Å stoppe flukten fra bygda til byene. I Nordland fylke er det bare to kommuner som har vekst i folketallet, Bodø og Sortland. Dette er ikke et spørsmål som lar seg løse ved enkelttiltak i den enkelte kommune, det er et spørsmål som må tas på alvor i de politiske fora som bestemmer hvor pengestrømmen skal gå, hvor nye arbeidsplasser skal etableres, det er et politisk spørsmål som egentlig favner alle sider av samfunnet.

Jeg synes arbeidet i Lofotrådet er svært viktig for Flakstad kommune. Uansett om vi om 10 år er en egen kommune eller ikke, må vi ha et samarbeide med våre nabokommuner for å løse de forpliktelser kommunen har overfor innbyggerne. Visst kan det synes som om Lofotrådet til tider er et "supperåd", men jeg har heller tenkt: Hva ville Lofoten vært uten et slikt samarbeidsorgan? For Flakstad kommune sitt vedkommende er jeg sikker på at svært mange oppgaver ville være vanskelig å løse alene.

Jeg har bodd i Flakstad mer eller mindre siden 1984. I alle disse årene har jeg hatt offentlige stillinger som har ført meg i kontakt med mange mennesker. Jeg er utrolig glad for de mulighetene Flakstad har gitt meg. For mitt vedkommende har jeg i fullt monn fått uttelling på alt jeg har ønsket å gjøre – her i utkant-Norge.

Nå går jeg over i en annen stilling. 1. november begynte jeg som prost i Lofoten. Denne stillingen innebærer at jeg skal lede prestetjenesten i Den norske kirke i Lofoten og være arbeidsgiver for prestene. I tillegg skal jeg ha noe menighets-prestetjeneste.

Jeg har søkt bispedømmerådet om fritak fra boplikten i prosteboligen i Svolvær, og det har jeg fått. Både jeg og familien vil bli boende i huset vårt på Ramberg. Det er jeg kjempeglad for! Prostekontoret er i Svolvær, og jeg vil skjøtte prostejobben både fra kontoret der, fra hjemmekontor, men mest ute i felten der prestene i Lofoten arbeider. Det er ikke helt avklart hvor min menighetsprestetjeneste skal være, men jeg håper at noe av det kan legges til Flakstad. Jeg gleder meg til denne lederjobben, og gleder meg til å være mer aktiv i å forme kirkens fremtid i Lofoten.

Samtidig er jeg svært glad for at min base skal være her i Flakstad. Etter alle disse årene her føler jeg meg som flakstadfjerding, og jeg lever på alle måter det gode liv her. Jeg håper fortsatt å kunne være aktiv i ulike sammenhenger i kommunen.

Førstkommende helg skal jeg ha min avskjedsgudstjeneste som sokneprest i Flakstad. Det faller sammen med allehelgensgudstjenesten hvor vi spesielt minnes våre døde.

Jeg synes det er en fin dag å ha avskjedsgudstjeneste på. Begravelsesarbeidet har gitt meg så mye alle disse årene, og jeg er glad for alle mennesker jeg har fått gå noen skritt sammen med i disse situasjonene.

25. november skal jeg innsettes som prost under en gudstjeneste i Svolvær kirke. Der vil biskop Tor B Jørgensen være med, og de fleste prestene i Lofoten. Jeg er ekstra glad for at Ramberg blanda kor og Ann-Kristin Windstad har sagt seg villig til å synge i gudstjenesten.

Denne lille oppsummeringen fra min side er egentlig ment som en takk til Flakstad, for den tillit og de muligheter folk her har gitt meg. Og så er det så mange som spør... Du skal vel ikke flytte til Svolvær?"

Med hilsen fra en som fortsatt er flakstadfjerding

Ann-Helen Fjeldstad Jusnes